2 okt

Journalnotater og legeerklæringer kan ha store konsekvenser for individ og samfunn. Likevel har disse lav status som tekster. I Tidsskrift for norsk legeforening fra 26. september etterlyses en grundig analyse av legeerklæringer.

«I likhet med sakprosaforfattere har legen mulighet til å presentere virkelighetsbilder ved å vektlegge bestemte temaer, forutsetninger og perspektiver som kan påvirke hvordan mottakeren forstår teksten», skriver forfatterne. Formålet med analysen er økt sjangerkunnskap, som igjen kan hjelpe legene til å skrive bedre tekster i journaler og erklæringer.

Forskningsmiljøet norsk sakprosa

Gjennom skriving av journalnotater og sakkyndighetserklæringer produserer leger en omfattende mengde sakprosa som ikke er tilgjengelig for offentligheten, men som har store konsekvenser for individ og samfunn.

Dette skriver Guri Aarseth, Anne Kveim Lie og Bård Natvig i en kommentar i Tidsskrift for norsk legeforening 26. september i år (nettutgaven). Kommentaren har overskriften «Hvordan står det til med legeerklæringene?», og med utgangspunkt i Michael Hallidays funksjonelle syn på språk og kommunikasjon problematiserer forfatterne (som alle har medisinskfaglig bakgrunn) både legeerklæringenes lave status som tekster og en tydeligvis utbredt forestilling blant leger om at det å skrive legeerklæringer for ikke forutsetter noen spesiell sjangerkompetanse. Dette, sier forfatterne, er feil – legeerklæringer er nemlig en sjanger som blir til og skal fungere i en kompleks kontekst, noe som gjør utformingen av slike tekster vanskelig, men også veldig viktig.

Forfatterne etterlyser mer kunnskap om hvordan legenes legeerklæringer skal kunne kommunisere best mulig…

Vis opprinnelig innlegg 36 ord igjen

Reklamer

Én kommentar to “”

  1. Kirsti Tveitereid 11. oktober 2012 kl. 10:26 #

    Interessant tema Det får meg til å tenke på andre yrkesgruppers makt i sin sakprosaskriving. Jeg tenker på PP-tjenesten som skriver «Sakkyndig vurdering» for barn og unge i forbindelse med rett til spesialundervisning. Det er dokumenter og vurderinger som vil ha store virkninger for livet til de som vurderes. Det sies at har du først kommet inn under spesialundervisningens paragraf, er det vanskelig å komme ut igjen. Mange PP-kontor i landets kommuner har «kjøreregler» for sjangeren vet jeg, men som i tilfellet med legers journalskriving har denne prosaen mye å gjøre med ansattes kompetanse, kontorets kultur og innarbeidede praksis, ressurser til å utføre arbeidet, tidligere erfaringer og kunnskap om ulike muligheter og begrensninger vil jeg tro.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: