Å være konsulent

5 okt

I Merete Morken Andersens forelesning om konsulentuttalelser på første samling la hun vekt på følgende:

 Konsulenten er 

  • gjerne fristilt i forhold til forlaget
  • ofte anonym
  • gjerne forfatter fra det aktuelle området selv

 Konsulenten skal

  • bidra med et uavhengig blikk utenfra
  • gi en faglig vurdering av prosjektet
  • peke på styrker og svakheter
  • foreslå endringer/forbedringer

Konsulentuttalelsen bør inneholde

  • kort sammendrag av prosjektet/tekstens innhold
  • kort om forfatteren og eventuelle tidligere utgivelser
  • vurdering av bokas innhold (tematikk og budskap)
  • vurdering av bokas form (sjanger, tekstoppbygging og stil)
  • vurdering av målgruppe og salgspotensial
  • fokus på det gode og verneverdige
  • inspirasjon til arbeidet med det uferdige, det som gjenstår

Meretes forslag til kjøreregler for konsulenter

  • Avtal gjenytelse på forhånd
  • Finn ut hvor forfatteren er i skriveprosessen og bli enige om mål for veiledningen
  • Tydeliggjør eget ståsted og begrensninger
  • Vær speil: Vis forfatteren hva dette er
  • Vær entusiastisk og pek på det positive
  • Vær følsom for reaksjoner
  • Vær generøs og smidig

Hva er hensikten med en konsulentuttalelse?

  • tidsbesparelse for forlaget
  • en stemme til i vurderingen

Hva bruker redaktøren konsulentuttalelsen til?

  • avlastning i arbeidet
  • utgangspunkt for videre arbeid med forfatteren
  • veileder i det videre arbeidet med forfatteren
     .

Hvordan bruker Universitetsforlaget konsulenter?

Universitetsforlaget benytter konsulenter for å vurdere faglig innhold og/eller formidling og flyt.

– En god konsulent setter seg inn i manuset og responderer ut fra prosjektets premisser uten å prøve å gjøre det til noe annet enn det er. Det er alltid gode ting i manus når man sender det til konsulent. Pek på disse, sier Hege Gundersen i Universitetsforlaget.

Konsulentuttalelsen gis skriftlig eller muntlig og bør inneholde

  • en generell beskrivelse
  • vurderinger av hva boka er og gjør
  • konkrete forslag til forbedringer i forhold til struktur, innganger/åpninger og språklig formidling


Å være konsulent utenfor forlagssystemet
kan innebære

  • å tilby tjenester privat
  • å være leser for kollega
  • å være skrivelærer
  • å drive fagfellevurdering
  • å delta i skrivegrupper
  • å kommentere studieoppgaver, avhandlinger, hjemmeeksamener osv.


Fordeler ved å være konsulent

  • Frihet i forhold til arbeidstid
  • Faglig stimulans
  • Kontaktskaping
  • Få en fot innenfor forlagsverden

Ulemper ved å være konsulent

  • Tidkrevende oppgave
  • Dårlig betalt
  • Kan være belastende (hvis man ikke er anonym og forfatteren tar vurderingen ille opp)
  • Man må lese mye dårlig litteratur
  • Tar tid og fokus bort fra egen skriving


Erfaringer fra oppgave 2

I løpet av de første tre emnene på masterstudiet, har studentene fått prøve seg i flere av disse alternative konsulentrollene. I oppgave 2 fikk vi prøve oss som mer tradisjonelle konsulenter, i en fiktiv forlagssituasjon. Jeg fikk i oppgave å skrive en konsulentuttalelse til prosjektet til Andres. Ettersom dette handler om temaer jeg har null kjennskap til og er skrevet på et annet språk og ut fra andre kulturelle forhold enn norsk, er ikke dette en oppgave jeg normalt ville fått eller påtatt meg. Jeg har likevel forsøkt å forholde meg til oppgaven og følge Merets råd og tips til konsulenter. I tillegg til å gi en kort og nøytral beskrivelse av prosjektet, valgte jeg blant annet å legge vekt på vurderinger i forhold til målgruppe, sjangervalg og mulig marked.


Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: