Fagperson, jeg?

31 Oct

Jeg jobber på et tverrfaglig kompetansesenter for sjeldne funksjonshemninger. Det har gitt meg en god del kunnskap om et bredt spekter av sosialmedisinske tema, fra medisin, fysioterapi, ernæring og psykisk helse til pedagogikk, hjelpemidler og rettigheter.

Selv om det har mange fordeler å kunne litt om mye, kan det samtidig være til hinder når man skal være fagperson og skrive faglitterært. Da er det oftere en fordel å kunne mye om færre ting. Hvis ikke risikerer man å bli en fagskribent uten fagfelt, og det vil jo ingen være. Hvilke felt har så jeg egentlig dybdekunnskap nok til å skrive faglig om?

Formell kompetanse og opparbeiding av kunnskap gjennom erfaring
Jeg er utdannet journalist og jobbet i åtte år i radio, avis og tidsskrift. I tillegg til å skrive og formidle, lærte jeg i løpet av disse årene mye om research og kildekritikk og ulike sjangre, stiler og målgrupper. I tillegg ble jeg bevisst på målet med formidlingen og på å ta utgangspunkt i leserens behov. Denne kompetansen har jeg tatt med meg og videreutviklet i min nåværende jobb som redaktør og kommunikasjonsrådgiver. Underveis har jeg også oppdatert kunnskapen med etterutdanning innen webdesign, digital fotografering/bildebehandling, kommunikasjonsarbeid, multimedial nettjournalistikk og nå faglitterær skriving. Jeg mener derfor jeg har tilstrekkelig tyngde innenfor journalistikk, kommunikasjonsarbeid og formidling til å kalle meg fagperson på dette.

Jeg har de siste 18 årene skrevet om sjeldne diagnoser. I den forbindelse har jeg samarbeidet tett med fagpersoner fra ulike profesjoner og brukere i ulike aldre og livsfaser, samt lest forskning og annen litteratur og informasjon fra Norge og utlandet. På denne måten har jeg lært mye om målgruppene jeg formidler informasjon til, inkludert lesere med spesielle behov. Selv om jeg ikke har helsefaglig utdanning, har jeg med årene opparbeidet meg betydelig kunnskap om en rekke sjeldne diagnoser, symptomer og tiltak, samt om hva som er spesielt med å leve med slike diagnoser. Jeg regner meg derfor også som fagperson på dette området.

Det å ha inngående kjennskap til disse feltene, gir meg mulighet til å skrive om temaene på flere måter og nivåer og kommunisere bedre med andre med tilsvarende kunnskap. Samtidig kan økt kunnskap også medføre risiko for at tekstene jeg skriver blir innforståtte og mindre tilgjengelige, fordi jeg glemmer å forklare ord og uttrykk jeg selv er godt kjent med eller fordi jeg slutter å stille grunnleggende spørsmål.

Uformell kompetanse
Hva med alt det andre jeg kan noe om, da? I tillegg til full jobb, har jeg i flere år vært tillitsvalgt og lært mye om arbeidsmiljø og lønnsforhandlinger og liknende. Jeg har også vært med i foreldreutvalget på skolen og sett hvordan en av Oslos grunnskoler drives. Hverdagen som skilt aleneforsørger for to barn, hvorav ett med en autismespekterdiagnose som gir spesielle behov, har også gitt mye lærdom. I tillegg deltar jeg i ulike frivillige organisasjoner, er opptatt av hva som skjer i politikk og samfunn og får med meg en god del kulturarrangementer. Det tar tid, men gir samtidig både nye impulser og ny kunnskap – og ikke minst kjennskap til ulike miljøer og målgrupper og hva de er opptatt av.  Å ha god kjennskap til målgruppene er en fordel både i arbeidet som journalist og i annen skriving. I tillegg øker det mine muligheter til å drive frilansvirksomhet eller jobbe på oppdrag dersom det skulle bli aktuelt.

Er det greit å skrive om alt?
Jeg skilte lenge mellom kompetanse som er opparbeidet gjennom studier og jobb og kompetanse fra andre arenaer i livet mitt, som privatliv, fritid og hobbyer, For tjue år siden mente jeg at disse ikke burde blandes for mye sammen. Nå er ikke skillet lenger like tydelig, og overlapp og overløpere forekommer stadig oftere. Om endringen skyldes at jeg er blitt eldre og har fått mer livserfaring og selvtillit, eller om jeg er påvirket av den generelle utviskingen av grensene mellom det offentlige og private på nett og i samfunnet, er jeg usikker på. Trolig handler det om en kombinasjon. Uansett gir det meg andre muligheter og begrensinger enn før i forhold til temavalg. Det er jeg glad for.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: