Se mulighetene!

31 okt

Muligheter og begrensninger er som et tveegget sverd. I hver mulighet finnes det begrensninger, og i hver begrensning finnes nye muligheter. Slik virvler vi kontinuerlig rundt i en evig runddans av muligheter og begrensninger, fordeler og ulemper. Alt vi velger eller velger bort får konsekvenser for noe annet.

Jeg sier for eksempel ja til for mye. Har for mange jern i ilden. Vil for mye. Skriver for langt. Får for liten tid. Det medfører tidvis stress og middelmådig utførte oppgaver. Men det gir også mye, for eksempel nye inntrykk og mer skrivetrening. Hadde jeg valgt annerledes, ville jeg vunnet og tapt noe annet i stedet.

Mangel på interesse kan være begrensende. Jeg er for eksempel ikke spesielt interessert i å skrive anmeldelser. Eller oversette tekster fra andre språk. Derimot er jeg svært interessert i forskningsformidling, gjerne på litt utradisjonelle måter og rettet mot litt utradisjonelle målgrupper. Multimodalt. Her er interessen så stor at det blir masteroppgave av det. Det gir muligheter.

Uansett hva vi gjør, handler det hele tiden om vurderinger og valg. Hva som er begrensninger og muligheter vil variere fra situasjon til situasjon. Men de spiller alltid på lag og utfyller hverandre. Der den ene er, er den andre rett ved siden av. Uadskillelige.

Skal man lykkes med noe, er det viktig å være klar over hvilke begrensninger som finnes. Samtidig er det likevel viktigst å fokusere på mulighetene. Løfte opp og frem det som er bra og som kan bli noe. Det er viktig å ha tro på det man gjør. Både for å få ting gjort og for å få andre til å se verdien av det.

Reklamer

Én kommentar to “Se mulighetene!”

  1. gold account 3. november 2012 kl. 11:22 #

    Selv om alle elever etter tanken om enhetsskolen skal ha like muligheter til å hevde seg i skolen viser det seg at den sosiale reproduksjonen er fortsatt er formidabel. Barn av foreldre med høy utdanning tar lengre utdannelse og gjør det bedre på skolen enn barn av foreldre med lite utdanning (Hernes 1974). Minoritetsspråklige ungdommer har høy utdanningsmotivasjon gjennom hele grunnskolen og bruker mye tid på lekser, men får ikke resultater som står i stil med innsatsen (Bakken 2003). Den smak, de holdninger, verdier, væremåter, talemåter og forkunnskaper som barna har med seg hjemmefra, kan kalles for kulturell kapital. Noen elevgruppers kapital gir bedre avkastning enn andres og skolen bidrar til sosial reproduksjon (Bourdieu 1995).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: