Papir eller nett?

31 okt

Helt siden jeg begynte på skolen, har jeg laget ”blader”. Det hele begynte med at jeg klippet og limte og stiftet og laget små blader til mamma – med tekst og bilder og kryssord og dikt. Siden da har interessen for skriving og grafisk utforming fulgt meg gjennom utdanning, arbeid og hobby.

Mine første jobberfaringer handlet også om publisering på papir, først i avisform, deretter i tidsskrift og brosjyrer. Senere fulgte også større hefter og bøker. Fordi jeg jobbet i små redaksjoner og organisasjoner med begrensede ressurser, deltok jeg i alt fra idéutvikling, innholdsproduksjon, skriveveiledning og redigering av andres bidrag til språkvask, grafisk oppsett og kontakt med trykkeriet. På denne måten fikk jeg følge produksjonsprosessen tett og prøvd meg i mange ulike roller.

Dette har gitt meg mange nyttige erfaringer som kan være til hjelp dersom jeg får lyst til å jobbe i forlag eller tidsskrift, eller som konsulent eller skriveveileder. Samtidig har jeg på denne måten hatt liten mulighet til å få tilbakemelding på egne tekster. Dermed har jeg gått glipp av kritiske innspill og gode forslag som kunne bidratt til å utvikle tekstene og meg selv som skribent og redaktør enda mer. Når man gjør det meste på egenhånd, er det lett å havne i vante spor, noe som kan virke begrensende. I tillegg har temaene jeg skriver om ført til at jeg har lagt meg til en saklig, klar og korrekt stil uten særlig rom for å være verken personlig eller spenstig og kreativ.

På begynnelsen av 1990-tallet ble det blest om en ny formidlingskanal som ble kalt internett. Siden jeg ikke er redd for ny teknologi, kastet jeg meg forholdsvis raskt uti for å sjekke hva dette var for noe. Til tross for tynne tråder og trege linjer, tok det ikke lang tid før jeg var fanget. Først som konsument av innholdet der, noen år senere også som produsent. Gjennom erfaring og prøving har jeg imidlertid lært mye om og blitt glad i nettets mange muligheter. Mens årene har gått, har nettet spunnet seg større og tettere rundt meg – og gjort det umulig for meg å trekke meg tilbake til gamle måter å gjøre ting på. Jeg har blitt digital. I hvert fall 90 prosent av tiden.

For selv om jeg nå først og fremst skriver for nett, hender det fremdeles at jeg sier «Ja takk, begge deler!» og dobbeltpubliserer litt på papir også. Selv om det skjer stadig sjeldnere, kjenner jeg fremdeles en spesiell glede når jeg får ferskt blekk på limfrest papir i hånden. Nostalgi i to- eller firefarget trykk. Falmede minner om barndommens blader.

Men: Må jeg velge bare én av versjonene, velger jeg den digitale. Uten å blunke.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: