Respektløs forskningsforenkling?

4 nov

Seniorforsker og forskningsformidler Morten Stene skrev i oktober 2008 en tankevekkende kommentar om forskningsformidling på Forskning.no. Her fortalte han om hvordan han har omtalt doktorgradsarbeidene til tre kolleger i korte, populariserte omtaler. Mens kollegene har brukt årevis på arbeidet og beskrevet det over flere hundre sider, har Stene brukt noen timer på hver avhandling og sammenfattet dem med noen hundre ord.

– Er det jeg driver med rett og slett mangel på respekt for forskerne? spør han, før han svarer med et klart nei.

– Forskning i sin originaltapning er ofte vanskelig, utilgjengelig og fremmedgjørende for ikke-eksperter. De fleste forskerne trenger hjelp til å forenkle arbeidene. For det er en forskers plikt å formidle resultatene, også til folk flest. Formidlet med redelige hensikter vil en lesbar, forståelig og interessevekkende artikkel fungere som en inngangsport til det tyngre forskningsstoffet, mener Stene – forutsatt at forenklingene skjer «med tillit, kunnskap og folkeskikk».

Forskningsformidleren har tre prinsipper i arbeidet med fagskriverier som skal leses av vanlig folk:
• de skal kunne forstås av hans gamle mor
• de skal sjangermessig og faglig være slik at media kan bruke dem
• forskeren som har skrevet originalverket skal kjenne seg igjen og synes det er OK

Kanskje er det mest riktig å se på populariserte forskningstekster som teasere, et utvalg av helheten i den originale rapporten, skriver Stene. Og håper at hans bidrag både kan stimulere forskere til innsikt og pirre allmennheten til mer lesing.

Les hele Stenes innlegg hos Forskning.no.

Reklamer

2 kommentar to “Respektløs forskningsforenkling?”

  1. markildmaster 6. november 2012 kl. 09:33 #

    Veldig interessant, Mona! Jeg har nettopp skrevet ferdig min siste tilsvarende forskningsartikkel – på drøye 4000 tegn, inkludert mellomrom – og doktoravhandlingen er på 218 sider!
    Jeg kjenner meg såååå godt igjen i det Stene skriver. For det første opplever jeg det som et stort privilegium å få kjennskap til mye interessant forskning – mest innenfor humaniora for min del. For det andre opplever jeg ofte at de disputerende selv syns det er en veldig nyttig øvelse å bli tvunget til å si med få ord det som er kjernen i det de har funnet. Og for det tredje: Jeg tror den største grunnen til at forskning.no har så stor suksess, er at de fleste sakene blir skrevet med tanke på en gammel mor som også gjerne vil ha utbytte av det som står…

    • Mona K. Haug 9. november 2012 kl. 09:40 #

      Jeg tenker at diskusjonen om forksningsformidling først og fremst handler om at forskere og forskningsformidlere ofte har forskjellige oppgaver, med forskjellig utgangspunkt. Ved å anerkjenne hverandres rolle og kompetanse og være åpne for hverandre, kan man få til et best mulig samspill, til glede for begge parter – og ikke minst dem forskningen handler om og kan være til nytte for. For eksempel gamle mødre. :o)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: