Drøfting av et faglitterært filmprosjekt

20 Feb

Sjeldne søsken – korte filmer til bruk på nett

Arbeidsplassen min, Frambu, har lang og bred kompetanse på søsken til barn med sjeldne diagnoser. Som kommunikasjonsrådgiver på Frambu mener jeg vi bør gjøre mer for å vise frem og spre denne kompetansen til flere, både fagpersoner, pårørende og søsken selv. I tillegg har jeg også en mer privat interesse for temaet, ettersom jeg har ett barn med funksjonshemning og ett uten. Som følge av dette har jeg hatt mange spørsmål og tanker om temaet og på nært hold fått innblikk i hvordan det kan oppleves å være søsken til et barn med en funksjonshemning.

I masteroppgaven min vil jeg tilrettelegge resultatene fra et forskningsprosjekt om søsken til barn med sjeldne diagnoser på ulike måter for ulike målgrupper (1). Som ledd i dette, ønsker jeg å lage en rekke korte filmer som presenterer temaet for barn, ungdom, foreldre og fagpersoner. Jeg ser for meg at disse skal publiseres på internett, for eksempel som elementer i Frambus temabeskrivelser om søsken, på en egen nettside for søsken på mellomtrinnet, som del av et e-læringsprogram for fagpersoner og på YouTube. Frambus fagpersoner vil også kunne bruke filmene i forelesninger, i veiledning av foreldre og i kunnskapsutveksling med tjenesteytere.

Her finner du oppgave 2 som PDF

Sentrale aktører
I filmene får du møte barn i ulike aldre som forteller om sine erfaringer og tanker og voksne søsken som ser tilbake på livet som barn. Fagpersoner fra Frambu deler sine erfaringer og råd.

Tema/Innhold
Hvordan er det å være bror eller søster til barn med en sjelden diagnose? Hvilke erfaringer gir det og hvordan påvirker dette søsknenes identitet, selvbilde og verdier og deres liv i familien, på skolen og med venner?

Materiale
Filmene vil i hovedsak bestå av intervjuer med utvalgte søsken og fagpersoner fra Frambu.
Videre kan det bli aktuelt å bruke en eller flere av følgende kiler til tilleggsmateriale:
Forskningsprosjektet benytter blant annet gruppesamtaler for å hente inn informasjon. Disse blir filmet, transkribert og innholdsanalysert. Filmene fra gruppesamtalene kan ikke videreformidles, men det kan bli aktuelt å sitere/gjenskape beskrivende utsagn fra samtalene ved hjelp av tekstplakater, opplesning e.l.. Søsken og foreldre svarer også på en spørreundersøkelse. Informasjon herfra vil kunne formidles på samme måte. I tillegg produserer deltakerne dikt eller tegninger knyttet til temaet. Jeg har fått tillatelse til å bruke dette i informasjon i etterkant av prosjektet.

Form
«En dokumentar er en påstand om virkeligheten, den gir oss ikke virkeligheten som råmateriale»,skriver Arne Engelstad og Elise Seip Tønnessen i boka Film – en innføring (2). Filmskapere serverer ikke virkeligheten rå, de bearbeider den ved å velge ut deler og sette dem sammen for å skape et budskap. Jeg har sans for David Lynch sitt Interview Project (3), og kan tenke meg å bruke dette som modell for filmene i mitt prosjekt. Blant annet kan jeg tenke meg å velge ut noen faste spørsmål som jeg stiller alle jeg intervjuer, for eksempel om de har spesielle ønsker eller råd til foreldre og fagpersoner. Resultatet blir ikke-narrativt (4) og kan presenteres som mini-portretter, slik Lynch gjør, eller kryssklippes på ulike måter, for eksempel ved å samle svarene på hvert enkelt spørsmål i selvstendige filmer. Det er også mulig å kombinere svarene på andre måter, for eksempel for å løfte frem tema som viser seg å være spesielt interessante eller for å vise enighet eller bredde i gruppen. I tillegg til representativitet, vil jeg i utvalget se spesielt etter uttalelser som kan frembringe
– empati
– engasjement
– gjenkjennelse
– humor
– overraskelse
– provokasjon

Fortellerperspektiv
Ettersom formålet med filmene er å informere, er det nærliggende å se på den forklarende fortellerformen som er vanlig i instruksjons- og undervisningsfilmer (
5). Her brukes ofte en autorativ kommentator i eller utenfor bildet som beskriver og forklarer. Som gammel journalist er dette er form jeg er godt kjent med. Jeg tror likevel ikke det er hensiktsmessig å benytte denne formen denne gang. Ettersom filmene for det meste vil bestå av intervjuer, vil det heller ikke bli aktuelt med en observerende flue på veggen-form (5). Derimot føles det nærliggende å velge en deltakende form, hvor jeg er til stede som hørbar intervjuer eller gjennom maskert intervju (5), eventuelt kombinert med en mer poetisk form hvis jeg velger å presentere dikt og tegninger.  Velger jeg maskert intervju, vil tilskuerne kunne oppleve filmene som «I speak about myself to you» eller «We speak about us to you» (5), særlig hvis den som forteller ser direkte inn i kameraet. Dette kan trolig bidra til å gi en økt følelse av troverdighet.

Filmenes lengde
Filmene vil vare mellom 3 og 8 minutter hver.


Referanser

1.           Haug MK. Foreløpig prosjektbeskrivelse for masteroppgave i faglitterær skriving Available from: https://mkhaug.files.wordpress.com/2012/11/prosjektbeskrivelse-masteroppgave1.pdf.
2.           Engelstad A, Tønnessen ES. Filmens sjangre. In: Engelstad A, Tønnessen ES, editors. Film - en innføring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk; 2011. p. 140-5.
3.           Lynch D. Interview Project. Available from: http://interviewproject.davidlynch.com/www/.
4.           Engelstad A. Forelesning om dokumentarfilm. Høgskolen i Vestfold2013.
5.           Nichols B. Introduction to Documentary. Indiana: Indiana University Press; 2010.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: