Det tok sin tid, men høsten 2017 ble masteroppgaven endelig levert inn.
I vinter mottok jeg beviset på innsatsen:
Lurer på hva jeg skal finne på nå…
Det tok sin tid, men høsten 2017 ble masteroppgaven endelig levert inn.
I vinter mottok jeg beviset på innsatsen:
Lurer på hva jeg skal finne på nå…
Det skjer spennende ting på forskningsformidlingsfronten for tiden: Universitetet i Oslo oppretter Norges første professorat i forskningskommunikasjon. Vedkommende skal hjelpe ferske forskere å tenke formidling, og det så tidlig som mulig.
Mandag 17. juni vedtok Stortinget ny boklov.
Les mer hos Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
På andre samling i emnet dokumentartekster for film og fjernsyn prøvde vi oss på litt praktisk arbeid med film. De to gruppene ble enige om hver sin idé, skrev synopsis, forberedte minimanus, tegnet bildemanus, filmet og redigerte. Fem timer senere lå resultatet ute på Skrivemasterbloggen.
Her oppsummerer jeg kort prosessen vi deltok i.
På første studiesamling i emnet Dokumentartekster for film og fjernsyn foreleste Arne Engelstad om narrativisme, anti-narrativisme og nynarrativisme.
Narrativismen:
Til ca 1980. Folk flest trodde på de store fortellingene. De stolte på fakta og dokumentar, og hadde glemt litt at fortelleren valgte til og fra og at man som mottaker tok på seg et bestemt sett «briller».
Anti-narrativismen:
Fra ca 1980 til ca 2000. Nå tok man av brillene. Det ble utviklet teori om narratologi og økt bevissthet om at fortelling er retorikk/»briller». Mindre fortelling og fokus på forløp, økt fokus på logikk, fakta og argumenter.
Ny-narrativismen:
Fra ca 1990 til nå: Økt fokus på fortelling igjen. Legger vekt på fortellingens betydning for å forstå. Ny interesse for det biografiske, for eksempel selvbiografi og selfremstillende dokumentar. Vi vet at det ikke er én sannhet, men at alt er tilrettelagt på en eller annen måte, gjennom utvalg, presentasjon og rekonstruksjon.
Les videre