Tag Archives: Ragnar Hovland

Oppgave 1: Pastisj

14 sep

Planer
– en pastisj over Ragnar Hovlands essay Reiser

Først når du er mett, trygg og del av et sosialt fellesskap våkner behovet for anerkjennelse og selvrealisering. Det mente i hvert fall Maslow. Det gjelder å ta det trinnvis, ett steg av gangen. Eller som Trond-Viggo sier: skaffe deg mat, og klær, og jobb. Og du må klare det aleine. Først da er du fri til å prøve ut hva du vil bli. For her vil du vel ikke bli? Du vil vel videre, fremover og oppover i pyramiden? Hvis ikke risikerer du å bli stående på ett og samme nivå og ende opp med aldri å få realisert deg selv. Og kanskje aleine også. Og du risikerer å slå om deg med antikverte uttrykk som at ”alt godt kommer til den som venter”. For den som venter, venter ofte forgjeves. Om man da ikke er eksepsjonelt tålmodig, og det er man som regel ikke. Da gjelder det å gjøre som Egon i Olsenbanden: å ha en plan. Og vil man første ha en plan, får man ofte det.
Noen ganger kan planene bygge seg opp nesten uten at man er klar over det. Man kan ha hatt en vag drøm langt der i det fjerne, et nesten umerkelig åndedrag av håp, eller et nyfødt ønske man knapt var klar over. Sakte, nesten umerkelig kan det vokse seg større og sterkere, kommer nærmere og kreve oppmerksomhet og handling. Andre ganger kan planene slå ned som plutselige lyn fra klar himmel. Pang og så er de der bare, uten forvarsel, som overraskende, skrikende behov som krever å bli tilfredsstilt.

Les videre

Reklamer